English Electric Canberra T.17A
 

Bombefly og elektronisk krigføring
 

Canberra ble planlagt som et middels stort bombefly med jetmotorer, mulighet for å bære atomvåpen og operere i store høyder. Flyet var på vingene første gang i mai 1949, og det viste seg å være velegnet i ulike roller og oppdrag. Canberra har derfor blitt utviklet ikke bare som rent bombefly, men også bl.a. som rekognoseringsfly og spesialfly innenfor elektronisk krigføring. Ca. 30 ulike utgaver er levert til flyvåpen verden over.

Flytypens betydning innenfor militær luftfart understrekes av at det også ble produsert på lisens i USA under navnet Martin B-57. Canberra har innehatt hastighets-, høyde- og distanserekorder.
(Foto: Sven Scheiderbauer)

 

 

 

Historikk

Canberra var ment å bli RAF’s første jetbombefly. Det ble konstruert av W.E.W. Petter, som også sto bak konstruksjonen av «Lightning». Intensjonen var at Canberra skulle erstatte DH Mosquito og var første-generasjons jetbomber med rette vinger. Flyet var likevel en suksess.
Mosquito var i slutten av krigen det raskeste flyet i Bomber Command. Det var først ved Canberra’s inntreden at Mosquito mistet denne posisjonen. Før introduksjonen av Canberra var Lincoln
hovedflytypen i Bomber Command, supplert av 87 B-29 Super Fortress. (I RAF kalt «Washington».)

Fordi Canberra var ubevepnet måtte en stole på hastighet og høyde for å unngå fiendtlige fly.

De brede vingene muliggjorde svært høy marsjhøyde, og derav god brennstofføkonomi.

Flere flyfabrikker hadde engasjert seg i utviklingen av en jetbomber fra 1944.

English Electric mottok en kontrakt i mai 1945- flyet var først benevnt A1, og den første prototypen fløy 13 mai 1949.

Flytypen kom i skvadrontjeneste i RAF’s 101 Skvadron i mai 1951 i B2 utgave.

Konstruktøren W.E.W. Petter gikk over til flyfabrikken Folland i mars 1950, og ble erstattet av Freddy Page.

Korea-krigen viste at det var svakheter ved de eksisterende bombefly-typene, derfor ble noen Canberras skjøvet inn i en strategisk rolle som det ikke var beregnet for, en rolle det hadde inntil V-bmberne kom.
Den første gang Canberra var i kamp var i Malaysia i februar 1955, deretter fulgte Suez-kampene i desember 1956, basen var da Kypros og Malta.

Det siste flyet ble bygget i 1956 og ble tatt ut av førstelinje tjeneste som bombefly høsten 1961.

Men den lette bombefly utgaven ble fortsatt holdt i tjeneste i sin først påtenkte rolle som var en lavt-flygende bærer av atomvåpen, noen med «luft til bakke» missiler, helt til i 1972.

Alt i alt ble det bygget 974(925 i UK, 49 i Australia). Den ble også bygget i USA, da under betegnelsen
Martin B-57.

De siste operative Canberra-flyene ble konvertert til enten T18 slepemålsfly eller T17 elektronisk jammetreningsfly.

Det er fremdeles mange i bruk i andre land i flere verdensdeler.

Museets Canberra,WD955, startet sin karriere i RAF som en B-2 type og ble tildelt 45 Skvadron som var stasjonert på Kinloss. I februar 1952 ble flyet overført som det første flyet tildelt 617 Skvadron på Binbrook. I de etterfølgende årene så en WD955 i tjeneste ved flere andre skvadroner i RAF.

I april 1960 ble flyet første gang benyttet i elektronisk krigføring da det gjorde tjeneste ved 245 Skvadron og flyttet til RAF-basen Whatton.

I 1966 ble WD955 sendt til modifisering ved fabrikken i Salmesbury for og bygges om til T17 standard.

Selv om flyet ble ferdig fra fabrikken i februar 1968, ble det lagret og først tatt i bruk i mai 1970.
Da ble det overført til 360 Skvadron, som var stasjonert på RAF-basen Cottesmore.

Skvadronen flyttet senere til Wyton.

I 1985 ble WD955 igjen det elektroniske utstyret modifisert, nå opp til T17A standard.

Flyet tjenestegjorde deretter ved 360 Skvadron inntil det ble tatt ut av bruk og fløyet til Bodø for å inngå i samlingen der.

Det var da det eldste operative flyet i RAF, og hadde kjælenavnet «Echo-Mike», det kunne feire sin 40 års bursdag 14. November i 1991.
 

 

Tekniske data:

Type: To/tre seter bombefly, rekognosering og treningsfly. T-17 med elektronisk jamme utrustning.

Motor: To Rolls Royce Avon 109 med 7500 lb (3357 kg) skyvekraft.

Ytelser: Maksimum hastighet ved havoverflaten 517 mph(827 km/t) eller Mach 0.68.

Maksimum hastighet i 40 000 fot (14630 m), 541 mph(871 km/t).

Rekkevidde med maksimum brennstoff 3630 miles(5840 km).
Vekt: maksimum avgangsvekt 54,950 lbs (24925 kg).
Vingespenn: 64 fot (19,51 m)
Lengde: 65 fot 6 tommer (19,96 m).
Høyde: 15 fot 8 tommer (4,77 m).
Bevepning: T-17 var ubevæpnet med elektronisk jammeutstyr.