Norsk Luftfartsmuseum - Restaurering av fly

Du er her > Forside > Restaurering > Restaureringsprosjekter > Blackburn Skua

Blackburn Skua II L2896, tegning: Bengt Stangvik

Blackburn Skua L2896 Grønn "A"

Litt av fangsten fra Trondheimsfjorden. At vi er i området ved bakre sete viser disse detaljene som ble plukket opp. Kompass, avstandsmåler og regneskiven til navigatøren vises her. I tillegg berget vi flere strukturdetaljer fra samme området.
Publisert 12.03.2012

Torsdag 8. mars lette vi i Trondheimsfjorden etter flere deler fra Blackburn Skua L2896 som ble hevet tidligere. I en dybde av nesten 200 meter fant vi uten problemer igjen stedet der hovedvraket lå tidligere.

Som kjent mistet vi flere deler fra området i bakre cockpit da vi løftet flyet og det var derfor interessant for oss å berge disse. Vi lokaliserte raskt flere av de manglende delene og disse ble berget uten store problemer ved hjelp av ROV. På grunn av relativ begrenset operasjonstid ble det avgjort at søket etter deler skulle fortsette nedenfor dette stedet og ROV`en ble senket ned til 370+ meter.

Avsøking av området ble startet men etter kort tid oppsto lekkasje på en hydraulisk pumpe slik at søket måtte avbrytes.

Fredag var ROV`en reparert og kursen ble satt for Hommelvik og Condor-cockpit. Sikten var god i motsetning til tidligere og etter noe småproblemer i starten ble det forsøkt en hevning. Imidlertid viste det seg raskt at festetauene som dykkere tidligere hadde festet nede på vraket ikke var tilstrekkelige til å løfte vrakdelen fra bunnen. En kombinasjon av mye slam i konstruksjonen og det at strukturen i konstruksjonen nå er blitt veldig oppkorrodert gjorde at denne delen av operasjonen måtte avbrytes etter at festene til halvparten av løftetauene røk.

Uten stor innsats fra ROV-operatør og mannskap på NTNU`s ”GUNNERUS” ville ikke operasjonen vært mulig. Aktivitetene skjedde i samarbeid med Institutt for Maritim Teknikk på NTNU og studentene herfra hadde dette som elevoppgave. Bildene viser litt av aktivitetene om bord.
Publisert 12.03.2012

Gir + motoroppheng (gummidempere) preservert.
Publisert 22.06.2011

Restaureringen av motoren har startet

Publisert 26.05.2011 Oppdatert 26.05.2011

Fremre gearboks er demontert. Huset er rengjort og grunnet. Halvparten av gearene i gearboksen er rengjort og vil bli preservert. Sideroret er langt på vei ferdignaglet.

Motoren hevet

Publisert 02.05.2011 Oppdatert 23.05.2011

Bergingen av Bristol Perseus XII – motoren fra Skua L2896 ble gjort 28. April 2011. Flere tidligere forsøk hadde strandet på grunn av tekniske problemer med ROV eller på grunn av dårlig vær.

Motoren som ble revet løs fra resten av flyet da det traff bunnen på 240 meter, fortsatte nedover i dypet og lå på 372 meter da den ble gjenfunnet.

Bergingsaksjonen ble utført av NTNU`s skip ”Gunnerus”. (Institutt for Marin Teknologi)

Planlegging av operasjonen ble gjort som en elevoppgave av professor og studenter fra Institutt for Marin Teknologi på NTNU under veiledning fra Norsk Luftfartsmuseum. Museets kontaktperson i Trondheim, Klas Gjølmesli koordinerte operasjonen.

Motoren ankom Bodø 3. Mai og er allerede i ferd med å bli demontert. For flere år siden restaurerte vi en motor av samme type. Imidlertid så er denne motoren ikke komplett. Allerede nå kan vi si at flere av de manglende delene er funnet og vil bli spesielt tatt vare på. Bunnkasse og fremre gearboks, samt propell er i god stand og vil sammen med allerede innsamlede deler kunne bli en fin basis for en oppbygging av en motor nummer to.

Fremre del av motorfestet kom også opp med motoren. Motorfestene var også på vår mankoliste og er allerede restaurert.

Når det gjelder selve Skua prosjektet så er dette ennå i en innsamlingsfase. Spesielt trenger vi flere detaljer i området ved bakre cockpit. I vann finnes ennå et Skua-vrak. Dette vraket inneholder de savnede delene. Imidlertid er en eventuell bergingsaksjon avhengig av kapasitet og penger.

På grunn av at de andre prosjektene på museet stikker av gårde med verkstedskapasitet og penger, og også i mangel av samarbeidspartnere kan vi ikke i dag opprioritere dette prosjektet.

FAA-museet i England har også nedprioritert sitt Skua-prosjekt.

Dette resulterer i at vi må tenke nye løsninger når det gjelder oppbyggingen av en Skua.

Museets utstilling om Skua er under ombygging og vil, når den blir ferdig bli ajourført med nye fakta og bilder.

Preservering av Blackburn Skua

Av Birger Larsen Mai 2008

Siden hevingen av Blackburn Skua L2896 fra Orkdalsfjorden fant sted har det allerede vært gjort en god del preservering av flyets konstruksjon.

Vår innsamling av brukbare deler til en mulig oppbygging av en Skua har allerede pågått i 15 år! Vår kontaktmann i Trøndelag, Klas Gjølmesli samt Bodø Luftfartshistoriske Forening har gjennom år nedlagt et stort arbeid i innsamling av struktur og deler. På lager har vi restaurerte deler slik som nesten alle detaljene i fremre cockpit, komplett sett av bensintanker, oljetanker, motor, propeller, motordeksler, understell, arbeidssylindre, hjul, høyderor, flaps, balanseror, bevæpning, elektrisk utstyr og mye annet. De fleste av dette er samlet inn fra forskjellige Skuas som har nødlandet på land. Kvaliteten er derfor svært god og for mange av delenes vedkommende har vi nok til flere fly.

Det som vi må konsentrere oss om nå vil være å samle inn så mye som mulig av flyets struktur.

Da vi berget vraket av Skua L2910 fra Rombaksfjorden ved Narvik fikk vi de første strukturdelene av noen størrelse. Siden dette vraket ble dratt langs havbunnen etter trålen før det ble berget så var det imidlertid mest deler fra cockpit/senterdelen av flyet som kom opp.

For å skape interesse for et mulig prosjekt på flytypen ble det på slutten av 90-tallet bygget opp en cockpitseksjon av de innsamlede delene. Denne cockpiten har vært framvist på Bardufoss, Narvik, flere steder i Trøndelag samt på FAA-museet på Yeovilton i England. Cockpiten og den restaurerte motoren fra Skua L2903 fra Roan i Trøndelag er for tiden utstilt på museet her i Bodø.

Vraket av Skua L2896 vil tilføre et stort antall av nye komponenter og strukturdeler til vår ønskeliste. Vi har allerede preservert mye fra spesielt bakre cockpit samt fra konstruksjonen bakover i flykroppen. Sammen med de allerede innsamlete delene bringer dette oss et langt skritt nærmere målet vårt om en komplett Skua på museum en gang i framtiden.

Tapet av detaljer under hevingen gjør ikke at hevingen var en fiasko som noen hevder. På grunn av Gunnerus avanserte navigasjonsutstyr vil vi være i stand til å finne tilbake til posisjonene der vi tapte detaljer for å lete dem opp igjen. Allerede uken etter hevingen fant Gunnerus igjen flere deler inklusive radiomonteringen. Når høsten kommer vil Gunnerus være på plass igjen for å lete.

Handtak for justering av landingslys og Morsenøkler til for og baksetet

Flyet er satt sammen ved hjelp av vesentlig aluminiumsnagler men også stålbolter og aluminiumsbolter er benyttet der det trengtes større styrke i konstruksjonen. Det meste av aluminiumsnaglene er forsvunnet slik at skal en demontere strukturen ytterligere (og det er nødvendig) så må boltene demonteres på en slik måte at det ikke oppstår ytterligere skader.

Siden strukturen i de fleste tilfellene bare kan brukes som mal er preserveringsprosessen relativt enkel. Vår prosess består i første omgang i at delene blir senket ned i vann inneholdende såpe. Over litt tid vil dette løse opp kalk og urenheter som er avsatt på platene.

Etter dette trykkspyles delene. Denne prosessen vil også i noen grad nøytralisere/redusere saltavsetninger på platene. Der det er nødvendig med ekstra rengjøring, sandblåses med fin sand under relativt lavt trykk. På grunn av at platene ikke skal brukes igjen i oppbyggingen trenger en ikke her å ta hensyn til om at overflaten blir som før.

Etter rengjøringen tørker vi opp delene før de gis et lag med grønn Tectyl over det hele. Fargetilsetningen er med på å gi oss en kontroll på at vi har dekket hele overflaten. Denne prosessen vil ikke gi oss en permanent preservering men den vil gi oss pusterom nok til at vi kan få tid til å kopiere delene. Strukturen fra L2910 som ble berget i 1995 ble preservert på denne måten og den er fortsatt like fin!

Strukturdeler som stålrør og annet behandles forskjellig.

Spant bak pilotsetet og Forreste del av cockpit-gulvet ennå med brennstoff fyllestuss, pedalfester og trinser på plass

Vraket av L2896 ble fraktet med jernbane til Bodø to dager etter hevingen. I vel en måned nå har vi vært opptatt med å demontere og preservere komponenter og strukturdeler. Første prioritet har de delene som vi ikke har fra før. Her er det viktig at disse blir preservert så hurtig som mulig.

Arbeidet med preserveringen er en prosess som tar lang tid. Delene er i varierende tilstand fra det helt gjennomkorroderte til det som kan restaureres og brukes igjen. Ståldeler er normalt i god stand på grunn av at aluminiumen som de har vært festet på har virket som en offeranode og på den måten hindret korrosjon.

Imidlertid så er de relativt tynne aluminiumsplatene en annen historie. De fleste av disse er det forholdsvis mye korrosjon på slik at platene kan bare benyttes som maler for nye plater.

Siden det ikke finnes tegninger til flyet så er det imidlertid interessant å bevare disse for å få opplysninger om konstruksjonen. Siden flyet har vært nedsunket i saltvann i nærmere sytti år så vil hovedsaken være å stoppe eller å redusere korrosjonsprosessen så mye som mulig.

Akkurat nå, (midten av mai måned) så er vi i full gang med å preservere delene fra selve flykroppen inklusive halepartiet. Selv om mye arbeid allerede er gjort vil denne prosessen foregå minst til ut måneden. Neste prioritet vil være demontering, preservering og katalogisering av senterdelen til vingen. Til denne jobben vil vi bruke minst to måneder.

På grunn av sommerferie så kan vi nok ikke komme ordentlig i gang med vingene før etter ferien, muligens ikke før september/oktober.

Når all strukturen er preservert vil det bli en periode med kopiering av plater og struktur der det er mest behøvelig på grunn av dårlig kvalitet. (Disse dårlige delene vil være de som vil forsvinne først.)

Innvendig struktur i halefinnen var svært dårlig slik at her er vi allerede i full gang med å kopiere deler.

En eventuell oppbygging av flyet vil imidlertid bli en helt annen historie. Prosjektet vil bli svært kostnadskrevende. Et mulig samarbeid med andre museer eller institusjoner vil være med på å redusere kostnadene i stor grad. Dette vil igjen være med på å gjøre sannsynligheten for å kunne se en oppbygd Skua i et museum mye større! En ekstern sponsing av prosjektet vil også være en mulig løsning.

Når det gjelder Norsk Luftfartsmuseum så er vi allerede inne i flere andre større prosjekter slik som Norseman, Junkers Ju88, Fokker F-28 og flere andre. Det betyr at vi er nødt til å fullføre disse før vi vil ha økonomi, plass i verkstedet eller arbeidskapasitet for flere prosjekter. Selvfølgelig kan en oppbygging gjøres av andre, men dette må vurderes fortløpende.

Et restaurert, og et urestaurert våpen og detalj av pilotens styrestikke før preservering

"Operation Skua"

Artikkel fra "Classic Wings" juni 2008 1

Artikkel fra "Classic Wings" juni 2008 2

Artikkel fra" Flygvarlden" 2008

Her er Skuaen heiset opp med uvurderelig hjelp fra Taubåtkompaniet AS, BOA-group.

Blackburn Skua hevet fra Orkdalsfjorden

Av Birger Larsen 2008

8. april ble Cassons og Fanshawes

Skua L2896 ”Grønn A”, hevet fra bunnen av Orkdalsfjorden.

Operasjonen kunne ikke ha funnet sted uten helhjertet innsats fra mannskapet om bord i NTNU`s fartøy ”Gunnerus”. I tillegg hadde vi hjelp fra Notodden-firmaet Sperre AS som stilte med profesjonelle ROV-operatører.
Flyet ble hevet det siste stykket av en kran fra Taubåtkompaniet AS, BOA-Group som også brakte flyet til land. Dette firmaet stilte også velvilligst kaiplass og andre fasiliteter til rådighet for oss.

Uvurderelig hjelp fra Taubåtkompaniet AS, BOA-group med slepebåter og kranlekte. Mandag 7. april ble brukt til å rekognosere på og rundt vraket. Det viste seg at flyet lå på en dybde av 242 meter. Venstre vinge hang utenfor et stup på ytterligere 200 meter. Den minste bevegelse i vraket ville få det til å falle ned. Avstanden mellom flyets høyre vinge og bunnen var svært begrenset og som om ikke dette var nok så var det en bratt stigning i havbunnen like bak denne vingen. Dette begrenset i stor grad operasjonen med å få stroppet flyet på en skikkelig måte. I tillegg gjorde fint slam fra bunnen at sikten av og til ble redusert til null når ROV`en kom nært bunnen.

Planen var å heve flyvraket i en horisontal stilling. Til dette var det forarbeidet en stålramme som muliggjorde en sikring av halepartiet under hevingen. Vi visste at flyets hale ville være det svakeste punktet. Tidligere erfaringer fra Skuaen i Rombaksfjorden viste at vi kunne forvente at det meste av nagler hadde forsvunnet gjennom årene. Det eneste som holdt konstruksjonen sammen ville være rorkabler, noen stålbolter En grønn "majestet" stiger opp fra havets bunn... og så forseglingen mellom plater og spant.

Imidlertid ville en ytterligere sikring av halen gjøre at vi minst hadde måttet bruke en ekstra dag på operasjonen. Dette hadde vi ikke da ”Gunnerus” hadde annet oppdrag den 9. april.

Løftet måtte derfor utføres med risikoen for at deler av konstruksjonen ville falle av.

Sent om kvelden hadde ROV-operatøren gjort ferdig arbeidet med stroppingen av flyet og hevingen kunne begynne. Som ventet så brakk halen mellom vinge og haleflate nesten med en gang flyet ble løftet fra havbunnen. Gjennom årene hadde mye slam samlet seg i området ved bakre cockpit. Dette gjorde at flyets tyngdepunkt nå var mye lenger bak enn forventet. Vekten i dette området var også relativt stor på grunn av alt slammet. Dette resulterte i at løftestroppene skar seg inn i konstruksjonen i bakkant av vingen og flyet stilte seg med nesen oppover i vannet. På grunn av alt dette Vraket bærer preg av å ha ligget på havets bunn! så falt det av flere deler fra strukturen i bakre cockpit. Disse delene ville gitt oss verdifull informasjon om konstruksjonen i dette området.

Flyet ble hevet opp mot vannflaten uten større problem ved hjelp av vinsjen på ”Gunnerus”. Her ble så løftet overført til kranlekteren og etter relativt kort tid var flyet på tur mot land.

Neste dag startet arbeidet med å demontere flyet for transport. Allerede 11. april var flyet på jernbanen med kurs for Bodø. Noe arbeid ble allerede gjort i Trondheim med hensyn til registrering, forskning på serienummeret og preservering av spesielle deler. Imidlertid vil hovedarbeidet med rengjøring og preservering foregå i Bodø. Her vil flyet bli demontert ned til minste detalj, preservert, registrert og lagret til fremtidig bruk.

På grunn av at flere deler falt av under hevingen vil NTNU gjøre et nytt søk i området. ”Gunnerus” er utstyrt Bildet viser flyets oljetank med skriften ennå tydelig lesbar etter nesten sytti år under vann. med avansert navigasjonsutstyr som gjør det mulig å gjenfinne de posisjonene der det ble mistet deler. Denne delen av operasjonen vil finne sted den 16. april.

Høyt på prioriteringslisten vil være lokaliseringen av flyets motor samt å gjenfinne deler av konstruksjonen i bakre cockpit.

Norsk Luftfartsmuseum har allerede omtrent 60 % av konstruksjonen til en Skua. En del av de lagrede detaljene er til og med i så stort antall at det er nok til 3 – 4 fly! Museet har allerede restaurert motoren fra Skua L2903 som nødlandet på Roan. (Torin/McKee) I tillegg er en oppbygd cockpit allerede i utstillingen. Flere andre deler ligger lagret ferdigrestaurerte i påvente av at det skal bli mulig å installere dem i et framtidig skrog.

Oppbyggingen av en Skua vil bestemmes av prioriteringer og finansiering. Det vi nå har gjort har gitt oss flere opplysninger om struktur og detaljer. Operasjonen kunne ikke ha funnet sted uten helhjertet innsats fra mannskapet om bord i NTNU`s fartøy ”Gunnerus”. Forhåpentlig vil vi gjenfinne de delene som falt ut av flyet ved bergingen. Disse vil da gi oss ytterligere opplysninger som hjelper oss videre i prosjektet.

Skuaen ved FAA museet på Yeovilton mangler hele senterseksjonen samt fremre og bakre cockpit. Denne flybergingen vil også hjelpe til med å oppbygge de manglende partiene på deres Skua om de bestemmer seg for det. Våre to museer har i en årrekke samarbeidet om å ta vare på vår felles historie om FAA-operasjonene på Norskekysten i 1940.

Skulle det være interesse for det så har vi faktisk deler nok til å hjelpe også et tredje museum med en Skua!

Samarbeidsprosjekter mellom to eller flere museer gjør at prislappen på et slikt prosjekt blir svært mye mindre. Dette gjør igjen at sannsynligheten for å få se flytypen utstilt på museer rundt om blir atskillig større!

Blackburn Skua hevet fra 240 meters dyp
2008

Kl. 21.01 tirsdag 8. april 2008 ble skroget av engelske kampflyet, Blackburn Skua, hevet opp av Orkdalsfjorden.
Flyet ble skutt ned 13. juni 1940.

Les mer på adressa.no

Se film på adressa.no

Berging av Blackburn Skua

2008

Norsk Luftfartsmuseum i samarbeid med Bodø Luftfartshistoriske Forening, NTNU, Trondheim (Institutt for marin teknikk), Sperre AS, Notodden, (ROV- operasjon) og Taubåtkompaniet AS, Trondheim, forbereder i disse dager hevingen av det Blackburn Skua-flyet som ble lokalisert sommeren 2007 på 240 meters dybde i Trondheimsfjorden.

Forberedelser til hevingen er planlagt å finne sted 7. og 8. april.

SE FILM

Blackburn Skua funnet i Trondheimsfjorden
2007

25. april 2007 ble det funnet et Blackburn Skua vrak i Trondheimsfjorden.

Blackburn Skua var et av de viktigste britiske flyene som var med i kampene i Norge i 1940. Til nå har det vært bare ett fly - et vrak - som er utstilt i Fleet Air Arm Museum i England. Norsk Luftfartsmuseum har en stor samling deler, bl.a. en cockpit som er utstilt i museet.

Flyet ble skutt ned 13. juni 1940 etter et angrep på Scharnhorst som lå ved Trondheim havn (”Black Thursday”). Ombord var Lt. Cdr. John Casson og Lt. Peter Fanshawe, begge overlevde, men satt resten av krigen i fangenskap.